Hva ordet faktisk betyr
B-roll er det bildematerialet som ligger over eller mellom det som bærer fortellingen. A-rollen er hovedsporet: intervjuet, den som snakker rett i kameraet, eller innslaget der reporteren forklarer hva som skjer. B-rollen er alt annet du viser mens den lyden går: hendene til en person som jobber, en dør som åpnes, en skilt på veggen, en gate i regn.
Ordet kommer fra filmverkstedets gamle måte å dele opp materiale på, men du trenger ikke kunne historien for å bruke det. I undervisningen på Pensum-delen om korte videoreportasjer bruker vi ordet som en arbeidsregel: ingen sekvens med tale skal stå alene lenger enn nødvendig.
Poenget er ikke pynt. B-roll gir seeren noe å se på som støtter det som sies, og den gir deg som klipper muligheten til å skjære i lyden uten at bildet hopper.
Hvorfor et klipp uten b-roll føles stivt
Se for deg et intervju på fjorten sekunder der personen sitter i samme vinkel hele tiden. Selv om innholdet er godt, begynner øyet å lete etter noe nytt etter tre–fire sekunder. Hvis du må kutte en setning for å holde tempoet oppe, får du et synlig hopp i ansiktet, og det ser uryddig ut.
Med b-roll kan du la lyden fortsette mens bildet bytter. Seeren hører en sammenhengende tanke og ser flere sider av saken. Det gjør også at du kan stryke ord som ikke trengs uten at klippet virker hakkete.
Det er derfor vi ber elevene ta med seg b-roll-planen helt fra manusstadiet, ikke først når de sitter foran klippeprogrammet og oppdager at de mangler bilder.
Hva du bør filme som b-roll
Gode b-roll-bilder viser handling og detaljer, ikke generelle totaler. Hvis saken handler om et bibliotek som endrer åpningstid, filmer du ikke bare fasaden. Du filmer hånden som snur skiltet, en som går mot døren, en hylle sett fra siden, klokken over skranken.
Tenk i variasjon: ett vidt bilde som viser stedet, ett halvnært bilde av en person i arbeid, og ett nært bilde av en gjenstand eller en bevegelse. Slik får du tre størrelser å klippe mellom, og klippet får rytme uten at du trenger effekter.
Hold hvert bilde i minst ti sekunder selv om du bare skal bruke tre. Du kommer til å være glad for margen når klippet skal sitte på lyden.
- Hender som gjør noe, ikke bare ansikter
- Ett vidt, ett halvnært og ett nært bilde av samme sted
- Skilt, gjenstander og overganger mellom rom
- Ti sekunder per bilde, selv om du bare bruker tre
Mobilen i høstlyset
Nå om høsten står sola lavt, og det gir lange skygger og varmt lys på formiddagen. Det er pent, men det kan også lure deg: lyset skifter fort, og et bilde som var godt eksponert for ti minutter siden kan være for mørkt nå. Lås eksponeringen på mobilen når du har funnet riktig lys, så slipper du flimring i klippet.
Regn og grått vær er ikke et hinder. Våt asfalt gir fine refleksjoner, og mykt lys er lett å jobbe med ved portretter. Pass bare på at linsen er tørr og ren, for en fingeravtrykkflekk blir en uskarp slør over hele bildet.
Hold mobilen stødig med begge hender, albuene inntil kroppen, eller støtt den mot en vegg. Enkle bevegelser er bedre enn korte, nervøse panoreringer.
Slik bruker du b-roll i klippet
Legg først lydsporet med intervjuet eller det du selv har lest inn. Skjær bort pauser og gjentakelser, og vurder så hvor bildet trenger å bytte. Et enkelt prinsipp: legg b-roll over de stedene der du har kuttet i lyden, og over steder der en person beskriver noe konkret som du kan vise.
Unngå å la bildet si noe annet enn lyden. Hvis personen snakker om en kø, skal ikke bildet vise en tom korridor. Seeren merker uoverensstemmelsen selv om hun ikke kan forklare hva som skurrer.
Behold gjerne litt av intervjuansiktet i begynnelsen og slutten, slik at seeren vet hvem som snakker. Resten kan dekkes av b-roll, så lenge lyden bærer.
Tre vanlige tabber og enkle rettelser
Den første tabben er å filme alt for kort. Bilder på to–tre sekunder gir deg ingenting å klippe med, og du ender med å strekke dem eller fryse dem. Rettelsen er å telle langsomt til ti hver gang du trykker opptak.
Den andre er å filme bare det som er lett tilgjengelig, slik at alle bildene ser like ut. Gå rundt, bytt høyde, og ta bildet fra siden i stedet for rett forfra.
Den tredje gjelder etikk og er Silje sin egen vri: pass på hvem som er med i bakgrunnen. Mennesker som går forbi på gata kan være gjenkjennelige, og det er ikke alltid de har sagt ja til å være med i en publisert reportasje. Filmer hender, ryggen eller skygger når du er usikker, og spør når personen er tydelig synlig.
B-roll er ikke et ekstra lag du legger på til slutt, men en del av planen fra første dag. Når du vet hva ordet betyr, ser du raskt hvorfor et klipp henger eller flyter. Ta med deg ti sekunder per bilde, tre størrelser på hvert sted og et våkent øye for hvem som står i bakgrunnen. Da får du en reportasje som både ser ryddig ut og tåler å bli publisert.
