Start med et dokument for hver sak
Den enkleste vanen du kan bygge, er å opprette et eget dokument for hver sak før du skriver første setning. Det trenger ikke være mer enn en side. Øverst skriver du arbeidstittelen og hva saken i korte trekk påstår. Under det lager du tre kolonner: påstand, kilde og status. Hver gang du bruker et tall, et navn eller en hendelse i teksten, får det en linje her.
Poenget er at faktasjekken ikke blir noe du gjør til slutt, i panikk, rett før du trykker publiser. Når dokumentet fylles ut underveis, ser du raskt hvilke deler av saken som står på løs grunn. På kurset ber vi elevene åpne dokumentet samtidig som de åpner tekstfeltet, slik at de to følger hverandre gjennom hele arbeidet.
- Én side per sak, opprettet før du skriver
- Tre kolonner: påstand, kilde, status
- Fyll ut underveis, ikke etterpå
Finn opphavet, ikke bare en kilde som gjentar det
Når du finner en påstand på nett, er det sjelden den første gangen den sies. Ofte har den vandret gjennom flere artikler, innlegg og sitater, og hvert ledd har gjort den litt mer bastant. Din jobb er å gå bakover i kjeden til du finner den som faktisk målte, så eller bestemte noe. Det kan være en rapport, et vedtak, et opptak eller en person som var til stede.
Skriv opphavet inn i dokumentet ditt med lenke eller referanse, og noter datoen du leste det. Hvis du bare kommer tilbake til andrehåndskilder, skriver du det også ned, for det forteller deg hvor svak støtten er. En påstand som ti nettsteder gjentar, men som ingen kan spore, er fortsatt ubekreftet. Lær deg å kjenne forskjellen mellom mange kilder og mange ekko.
- Gå bakover til den som målte eller bestemte
- Noter dato for når du leste kilden
- Mange gjentakelser er ikke det samme som bekreftelse
Merk hva du har sjekket og på hvilken måte
I statuskolonnen bruker du et lite sett med faste ord, slik at du slipper å tolke dine egne notater senere. For eksempel: bekreftet av primærkilde, bekreftet av to uavhengige kilder, uttalt av én kilde, eller ikke bekreftet. Legg til en kort setning om hvordan du kom frem til det, enten du ringte, leste dokumentet selv eller sammenlignet to uavhengige opplysninger.
Dette gjør to ting. Du blir ærlig mot deg selv om hvor mye du faktisk vet, og du kan vise en redaktør eller en kollega hva som ligger bak en formulering. Hvis noen i etterkant spør hvor et tall kom fra, finner du svaret på ett minutt i stedet for å lete i nettleserhistorikken. Det er også dette dokumentet som gjør korrigeringer enklere når noe viser seg å være feil.
- Bruk faste statusord som ikke endrer betydning
- Skriv én setning om hvordan du sjekket
- Spor hver opplysning til dokumentet, ikke til hukommelsen
Skill sikkert fra usikkert i selve teksten
Faktasjekken skal også synes i språket. Når en opplysning er bekreftet av et dokument, kan du skrive den rett frem. Når den bare kommer fra én part, skriver du hvem som sier det. Når du ikke har fått bekreftet noe, enten tar du det ut eller sier tydelig at du ikke har klart å verifisere det. Leseren skal aldri måtte gjette hvor sikker du er.
Dokumentet ditt hjelper deg å velge riktig formulering. Se på linjer med status uttalt av én kilde og spør om verbet i setningen kan stå i fakta-form eller må flyttes inn i et sitat eller en henvisning. Små ord som ifølge, hevder og opplyser gjør mer arbeid enn de ser ut til, og de hører hjemme der støtten er tynn.
- Rett frem kun når opplysningen er bekreftet
- Navngi kilden når bare én part sier det
- Fjern eller marker det du ikke fikk verifisert
Gå gjennom dokumentet rett før publisering
Før saken går ut, setter du av ti minutter til en siste lesing med dokumentet ved siden av teksten. Les saken setning for setning og kryss av hver påstand mot en linje. Se etter det som har sneket seg inn under skrivingen: et tall som ble rundet, et navn som ble stavet annerledes, en tidsangivelse som ikke stemmer med kilden.
Sjekk også at bilder, sitater og lenker er dekket. Et sitat som er hentet fra et opptak, bør ha tidspunkt i opptaket i dokumentet. Til slutt ser du om det finnes linjer som fortsatt står som ikke bekreftet. Er det noen, må du ta en bevisst beslutning om å utsette, endre formuleringen eller droppe opplysningen. Den beslutningen skriver du ned, også.
- Les saken mot dokumentet linje for linje
- Dekk sitater, bilder og lenker
- Ta og noter en beslutning om alt som er ubekreftet
Ta vare på dokumentet etter at saken er ute
Arkiver dokumentet sammen med saken, med samme navn og dato. Hvis noen senere påpeker en feil, eller hvis du vil bygge videre på temaet, har du hele sporet klart. Du ser hvem du snakket med, hvilke dokumenter du leste og hva du var usikker på da du publiserte.
Det gjør også korrigeringer ryddigere. Du kan se nøyaktig hvilken linje som sviktet, rette den i teksten og skrive en kort, saklig korrigering som sier hva som var feil og hva som er riktig. Over tid får du dessuten et bilde av dine egne svake punkter, for eksempel at du ofte stoler på sekundære kilder for tall, og kan bevisst bruke mer tid akkurat der.
- Lagre dokumentet med samme navn og dato som saken
- Bruk det som grunnlag ved korrigeringer
- Se etter mønstre i hva du pleier å overse
En faktasjekk er ikke noe du gjør i hodet. Den er noe du kan vise: en liste over hva som er påstått, hvor det kommer fra og hvor sikkert det er. Når du fører dokumentet underveis, skriver du sikrere, publiserer med færre overraskelser og står bedre rustet når noen stiller spørsmål. Begynn med neste sak, og hold deg til de tre kolonnene.
